Tenkt å kjøre til Whistler i dag, planlegger det som en rundtur.
Først
til en by som heter Lillooet,
Tar av her på en vei helt utenom allfarvei til en liten plass, Gold Bridge.
En skogsvei på 5 mil over et fjell mot Pemberton, deretter til
Whistler og tilbake langs hovedvei.
Men som alt annet, planer forandres. Stopper på en rasteplass for å
ta bilde av Fraiser river, ser en hel masse telt langs elva.
Spør en som har stoppet der om hva det der er.
Naitivs som fisker, sier han, teltene er hvor de tørker laksen i solen.
Det må jeg se, det er jo samme veien som jeg skal på andre siden etter Lillooet.
En time seinere er jeg der. Det står "NO TRESPASSING" på en plakat.
Vel det var det, tenkte jeg.
Kommer en eldre naitiv gående, spør ham om hvor man kan få
tillatelse til å gå ned å se når de fisker.
Kjempehyggelig kar ( James )
Du kan bare slå følge med meg, skal ned å fiske, sa han.
Fikk full omvisning i leieren, forklart alt om hvordan de fisket og tørket laksen.
De fisket nesten bare med hov og noe de kalte for Gill nett
Sikten i elven er nesten lik null
(Dårlig kvalitet på noen bilder fra video kamera )
Denne fiskeren hadde fått 29 stk på formiddagen
James fikk 2 på et kast, ble der i flere timer og så på.
Har aldri sett noe lignende, laksen må jo stå i stim over hele elva.
Kun folk fra First Nation har lovt å fiske her ( natitivs ).
Startet videre flere timer forsinket.
Neste 40 km i fantastisk natur på smale grusveier som så vidt henger fast i fjellveggen.
60 km langs en dam i nydelig vær.
Veien fra Gold Bridge og de neste 50 km kommer jeg ikke til å glemme.
Vaskebrett og elendig vei 2,5 timer på 50 km.
Blir ikke å prøve slike snarveier mer.
Men utsikten og naturen er det ingen ting å klage på.
Her ser jeg slutten på mine lidelser.
Må droppe Whistler det er blitt alt for sent.
Neste 100 km på veien tilbake er som skapt for Mc,
masse svinger og bratte stigninger på fin asfalt.
Man bør være litt forsiktig, for en fin vei kan ende i slike bruer.
Tilbake rett før det ble mørkt.
